Den 15 mai 2014, mens jeg utførte mitt arbeid som lektor ved Oslo handelsgymnasium, ble jeg overfalt av fem elever. En av elevene skadet meg for livet. Skolens ledelse var klar over at de hadde en meget farlig elev blant skolens 1000 elever. Skoleledelsen hadde i en periode på tre uker i november-desember 2013 leid inn tre securitasvakter for å passe på eleven. Ved å kalle dem miljøarbeidere tilslørte man alvorlighetsgraden i saken. Vi lærere fikk ingen informasjon om vedkommende elev slik at vi kunne være forberedt på å møte ham på en adekvat måte. Derimot varslet ledelsen både politi og barnevern om alvoret i saken flere ganger i forkant av overfallet på meg.

Arbeidsgiver, Oslo kommune, har fått mye kritikk av dommerne, men blir ikke dømt for grov uaktsomhet.


Jeg gikk til sak fordi jeg trodde at den tredje statsmakt var upartisk. Nå har jeg lært. Det offentlige støtter det offentlige. Ergo la lagmannsretten forklaringer til høytlønnede direktører og rektorer til grunn for sin dom. De kunne presentere alternative fakta. Arbeidsgiver fortalte retten at alt er på stell i Osloskolen. Mine vitner, hovedverneombud Osnes, en politimann, dokumenter fra barnevern og politi, ble feid unna som "overdrivelser". Mine elevvitner og vitner fra Securitas ble utelatt i dommen. I tillegg fortsatte "tåkeleggingen" av saken ved at retten stort sett var lukket for publikum. Jeg anket dommen i lagmannsretten til Høyesterett.

Høyesterett svarer:
"Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4. Anken tillates derfor ikke fremmet."

Tydeligere kan det ikke sies. De offentlig ansatte generelle og lærere spesielt er grupper i arbeidslivet som høyesterett ikke prioriterer. Den avklaring som høyesterett kunne gitt i forhold til ansvar, taushetsplikt og informasjonsplikt, den avklaringen gir man ikke. I dag kan jeg dessverre ikke anbefalt noen å bli lærere i Norge. Rettssikkerheten til lærere som gruppe har fått seg en alvorlig knekk.

Oslo bystyre
stemte den 13.mai 2020 ned et forslag fra representant Bjørn Revil med følgende tekst:
1. Oslo kommune beklager overfor Clemens Saers at han ble utsatt for en alvorlig voldshandling i forbindelse med at han utførte sitt arbeid som lærer.
2. Oslo kommune dekker begge parters saksomkostninger i sin helhet.
Detter bør lærere i Oslo merke seg. Så mye er du verdt som lærer. Hvordan arbeidsgiver prøver å demonisere meg og fjerne meg kan du lese her: Hør saken bli presentert og den påfølgende debatten her:
Jeg ba om innsyn i de dokumenter som bystyret fikk seg forelagt i sakens innledning. Ett av dem får jeg ikke innsyn i. Jeg har bedt ordfører I Oslo om å sende meg det, men hun svarer ikke på min henvendelse. Hva er det kommunen prøver å skjule?


Tingrettens dom i april 2018. Les den sladdede versjonen her!

Lagmannsrettens dom i desember 2019. Les den sladdede versjonen her:

Anken til Høyesterett. Les den sladdede versjonen
her:

Høyesterett svarer i mars 2020. Les deres begrunnelse
her:

Christel Søreide, advokat ved Wiersholm og forfatter av min anke til Høyesterett, oppsummerer
her.

Min oppsummering i Klassekampen 17.april 2020. Les
her:

Lektorlaget presenterer saken i Lektorbladet. Sammen med forsker B. Skåland. Les
her:

Bladet Utdanning publiserer et intervju med meg den 20.april 2020. Les
her: og et intervju med S. Malkenes. Les her: Den 22.4.2020 kommer så et intervju med skolesjef M. Gerhardsen. Les her:

Dagsavisen har meg på første side 28.april 2020. Les
her:

Bladet Utdanning har et intervju med meg og en kommentar fra skolesjef M. Gerhardsen. Les
her:

7.mai 2020 skriver L. Wade i Klassekampen. Hva har du lært M. Gerhardsen. Les
her:



morgenbladet-17-1-2020-bom-s

Tor Bomann-Larsens tegning i Morgenbladet
















analytics counter