Saers-saken må føre til en uavhengig granskning av Utdanningsetaten, UDE i Oslo

Overfallet på meg på min arbeidsplass mens jeg underviste elever 15. mai 2014 og arbeidsgivers ansvar er nå ferdigbehandlet i fire rettsinstanser. Tingretten i Oslo, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. Min begjæring om gjenopptagelse i Gulating lagmannsrett førte ikke fram. (september 2020). I sin dom 2.desember 2019 legger Borgarting lagmannsrette alternative fakta fra UDE til grunn.

Magne Lerø i Dagens perspektiv refser Oslo kommune i sin kronikk den 19.10.2020 her:

Forfatter Petter Mejlænder har analysert prosessen (kort versjonen). Klassekampen lørdag 3.oktober 2020 side1 - hele teksten!

Av hensyn til rettsprosessen har jeg tilbakehold en del fakta fra tiden etter overfalle som nå bør fram i det offentlige lys. Jeg nevner her noen punkter knyttet til de som hadde ansvar for meg.

Byråd for oppvekst og kunnskap i 2015-2017, arbeiderpartiet
Den 1. November 2017 besøkte jeg den daværende byråden for Oppvekst og kunnskap i Oslo. Hun er øverste trinn som min arbeidsgiver. På et åpent møte en uke før hadde hun invitert den som måtte ønske det til sitt kontor. Jeg meldte min interesse og ble innvilget et møte. Sammen med sin politiske sekretær fikk hun høre min historie. Byråden valgte å ikke gjøre noe med saken.

Skolesjefen og personalsjefen i UDE
Straks de ble gjort oppmerksom på overfallet instruerte de min rektor om å samle bevis for at det var jeg som overfalt eleven. Jeg ble definert som den voldelige lærer.
Jeg etterlyser ansvar fra min arbeidsgiver i møte med skolesjefen 24.juni 2015 Les her:
Da jeg ikke får svar purrer jeg et år senere, 24.juni 2016.
Les her:
Den ansvarsløse skolesjefen. Les her:

Da UDE aldri varsler arbeidstilsynet om voldelige hendelser i Osloskolen, varslet jeg selv. Tilsynet var ikke interessert. Les her:

En jurist fra UDE
Jeg innkalt til rektors kontor onsdag 21.mai 2014 og møtte der en jurist fra UDE. Hun kunne fortelle meg at det var elev vitner som hadde sett at det var jeg som overfalt en elev ved å ta kvelertak i elevens hals. Elever som jeg aldri har sett eller undervist vitner mot meg.

Rektor på OSLO handelsgymnasium, OHG i tiden for overfallet
Fra første minutt etter overfallet på meg forhold seg rektor enten passiv eller avvisende.
Når jeg kom til bevissthet ringte jeg kontoret for å få hjelp fra blant annet rektor. Han valgte å bli på sitt kontor.
En uke etter overfallet oppsøkte rektor de elever som var vitne til overfallet og spurte dem hva som egentlig skjedde. Da de gjentok min fortelling valgte rektor å gå. Elevene opplevde at rektor ikke likte det de fortalte.
Langt senere spurte jeg om rektor hadde takket de to elevene som reddet mitt liv. Han fortalte da at de hadde fått blomst for dette på hans kontor. Elevene hadde ikke noe minne bilde av dette. Da jeg formidlet det til rektor, beklaget han at elevene ikke husket det.
I august 2015 gikk straffesaken mot overfallseleven for tingretten i Oslo. Rektor møtte i 20 minutter for å avgi sin forklaring. Deretter gikk han hjem. Resten av ledelsen på OHG levde i troen på at rektor var i retten. Min arbeidsgiver overlot meg til min ensomhet i retten. Elevens advokat gjorde et poeng av dette. Det måtte hefte mye ansvar hos meg når ikke engang arbeidsgiver stiller opp for meg.
I tiden etter overfallet forteller rektor at det var jeg som framprovoserte volden i overfallet. To historier får spre seg via min tillitsvalgt og øvrig ledelse. 1. Det var jeg som gikk i strupen på eleven og 2. Det var måten jeg møtte gruppen av fem elever som ønsket adgang til mitt klasserom som utløste voldsepisoden.
11.juni 2014 kunne rektor i MBU fortelle at det hadde skjedd en uheldig episode 15.mai. Slik legger man ansvaret på overfallet på meg som lærer, slik bagatelliserer man et drapsforsøk.
1.mars 2016, etter å ha vært sykemeldt i 1 ½ år viste jeg fram hjelpeutstyr NAV hadde lånt meg til min avdelingsleder og rektor, slik at jeg kunne ta opp undervisningen igjen. Rektor repliserte da at han tok en stor risiko ved å gjeninnsette meg i min stilling. Han måtte samtidig sørge for at det ikke var muslimske elever i de klasser jeg underviste. Rektor mente at jeg nå ville reagere negativt på dem. Jeg har fast stilling og har aldri tidligere hørt at man blir gjeninnsatt i sin egen stilling etter endt sykemelding. Jeg opplyste rektor at jeg hadde hovedfag i religionshistorie fra Universitetet i Bergen med islam som spesialitet. Jeg var ukjent med at jeg plutselig skulle ha aversjoner mot muslimer.
I mars 2018 gikk min sak mot min arbeidsgiver for tingretten i Oslo. Rektor passer i sitt vitnemål å si at jeg er av den mening at alle muslimer lyver. Rektor er siden 1.oktober 2017 flyttet til en annen videregående skole i Oslo. Å baksnakke sine egne ansatte slik får ellers ikke konsekvenser. Det tok tre år etter overfallet før jeg skjønte at min rektor var en mester i dobbeltkommunikasjon.

Assisterende rektor, ass.rek
OHG er en stor skole med 1000 elever og 100 ansatte. Jeg har aldri hatt noen kontakt med ass.rek. på skolen. Når rektor forteller de ansatte på OHG at en elev er dømt til fengsel, sier han straks at det er en meget streng straff for eleven. Meg nevner han ikke. Ingen av mine kolleger spør heller om hvordan jeg har det. Men Ass.rek. kan fortelle mine kolleger at bedriftshelsetjenesten yter god støtte til meg. Dette er en av mange usannheter som får stå uimotsagt i denne sak.

Avdelingsleder
Min nærmeste overordnede er min avdelingsleder. Jeg spurte ham rett etter rettssaken mot eleven som angrep meg hvorfor han ikke hadde vist seg i rettslokalet. Til svar fikk jeg at han hadde hatt et viktig foredrag den dagen. Han hadde altså ikke fått med seg at saken gikk over flere dager. Slik kunne min fem år yngre leder fortelle meg hvor lite viktig jeg var for ham som arbeidsgiver.
I oktober 2015, mens jeg var sykemeldt, fikk min avdelingsleder tømt min arbeidsplass og fjernet mine private undervisningsnotater fra tre avlåste skap, uten å melde fra til meg.
Min avdelingsleder, som har religion som fag, forvrengte en samtale jeg hadde med ham om temaet ”å snakke sant”, til rektor. Innholdet ble endret til at jeg mener at alle muslimer lyver?!
Etter overfallet sørger min avdelingsleder å støvsuge mine klasser etter elever som har noe å utsette noe på meg. Han gir dem fritt leide, anonymitet. Deres subjektive følelser og opplevelser blir gjort om til objektive sannheter som han bruker i sin maktutøvelse mot meg. Han drar seg ikke for dokumentforfalskning og produserer sammen med en klassekontakt en klageskrift ved skolestart 2017 mot meg. Dette dokument bruker så rektor til å fjerne meg fra min historieundervisning, uten at jeg får komme med tilsvar. Jeg vil heller overfalles en gang til av min overfallsmann enn å bli rammet så hardt på kjernen av min lærer identitet.
Den 11.oktober 2017 er det et møte med en jurist for Lektorlaget, en midlertidig ekstra ass.rek. og min avdelingsleder. Sistnevnte forteller at “det har vært veldig mange møter om elevklager, og at dette kan forklares ved at det er visse personlighetstrekk ved meg som går igjen og som derfor må kalles stabile trekk.” Jeg responderer på denne vurderingen av min psykiske helse ved å si at “hvis mitt psyke skal evalueres, så ber jeg at det blir gjort av kvalifiserte fagfolk”.

Hovedverneombudet ved OHG
Jeg traff hovedverneombudet ved OHG ca. en time etter overfallet og fortalte ham om det inntrufne. Fem måneder senere spurte jeg ham om vad som var gjort i saken. ”Vi har snakket om det i AMU” var svaret. Hovedverneombudet hadde ikke noe mer å bidra med.

Lokal tillitsvalgt for Lektorlaget
Våren 2014 hadde jeg gitt beskjed til skolens lokale tillitsvalgt for Lektorlaget at jeg ønske å gå over fra Utdanningsforbundet. Overgangen trakk ut i tid. I ettertid ser jeg at jeg har et ansvar for at det ikke gikk raskere. Jeg hadde vært aktiv i datidens Lektorlag fra 1977. Foreningen skiftet etter hvert navn til Utdanningsforbundet. Nå i 2014 opplevde jeg at forbundet hovedsakelig var opptatt av barnehager og slett ikke av den videregående skolen. Det bestemte min overgang. Det tok flere år før jeg fullt ut skjønte at min lokale tillitsvalgte, som også satt i Lektorlagets sentralstyre, snakket med kløyvd tunge. Hun overtok rektors historie om min så kalt kritikkverdige oppførsel ved voldsepisoden den 15.mai 2014. Den formidlet hun villig til dem som ville lytte, også kolleger som var gått over til pensjonistenes rekker.
Når jeg høsten 2016 hadde engasjert advokat i min sak, var det ønskelig med et møte med en jurist fra Lektorlaget, min advokat og meg. Jeg opplevde det som merkelig at lektorlagets representant ønsket et slik møte, men på betingelse av at jeg ikke møtte. Det er naturlig å tenke at min lokale tillitsvalgt også hadde fortalt om den ”voldelige” kollegaen på egen skole.
Fire kolleger har i det stille anonymt trodd på min versjon av hendelsen. En versjon som tre rettsinstanser har bekreftet. Min tillitsvalgte tok for seg minst en av dem og skjelte dem ut for at de trodde på meg. Hun kalte dem ved en rekke anledninger for firerbanden. (Et uttrykk for de fire som prøvde å sikre seg makten etter at formann Mao døde i september 1976).

Kontaktlærer
Eleven som ble dømt sin kontaktlærer var ikke på skolen dagen jeg ble overfalt. I 8 måneder prøvde jeg å få en samtale med kontaktlærer om hendelsen, men han gled stadig unna. Når jeg endelig fikk ham i tale, fikk jeg vite at hendelsen ikke hadde funnet sted hvis jeg hadde vist eleven respekt og smilt til ham. Dette gjentok han også i to rettsinstanser.
Til tross for at eleven ble dømt i to rettsinstanser for overfallet på meg gjentar kontaktlærer at det var jeg som overfalt hans elev. Dette skjer også i tingretten og i lagmannsretten. I lagmannsretten hevder han også at det er mye klager på meg på skolen. Rektor skryter i lagmannsretten av denne kontaktlærers innsats med sine elever i service klassen. På dommers spørsmål om rektor har vært tilstede ved denne kontaktlærers undervisning, er svaret negativt. Jeg erfarer at denne kontaktlærer i starten av et nytt skoleår tar de mest utagerende elevene med seg på kafe for der å inngå egne allianser, slik at han får fred for dem på skolen. Andre kolleger bryr han seg ikke om. Slik får rektor en illusjon om at service klassen er i de beste hender. Slik ofrer denne kontaktlærer sine kolleger på utrygghetens alter.

Ordfører i Oslo
Oslo bystyre stemte den 13.mai 2020 ned et forslag fra representant Bjørn Revil med følgende tekst:
1. Oslo kommune beklager overfor Clemens Saers at han ble utsatt for en alvorlig voldshandling i forbindelse med at han utførte sitt arbeid som lærer. 2. Oslo kommune dekker begge parters saksomkostninger i sin helhet.
Ordfører I Oslo lovet at alle dokumenter i sakens anledning skulle være transparente. Det viste seg ikke stemme. Et notat fra kommuneadvokaten ble distribuert til de folkevalgte men unntatt offentligheten. Der presenteres alternative fakta. Jeg ble nektet innsyn i dokumentet. Min anke ble forkastet av kommunen og fylke. I skolen kaller vi dette for mobbing og baksnakk. Jeg skrev til ordføreren den 2.juni 2020 og ba henne gi meg adgang til dokumentet.
Ordføreren svarer med øredøvende taushet.


morgenbladet-17-1-2020-bom-s

Tor Bomann-Larsens tegning i Morgenbladet




















analytics counter